Ordet yoga kan oversettes til engelsk som ´union´, og i yoga tenker vi ofte på det å bringe sammen kropp, hodet og sjelen. Og yoga er derfor også en spirituell praksis, selv om man også kan se på yoga som en form for trening. Til daglig er vi veldig opptatt av det som skjer rundt oss, det eksterne. Mens i yoga snur vi mer innover, man får en dypere kontakt med seg selv, der hode, kropp og sinn kommer i harmoni. Her ser vi nærmere på den spirituelle siden av yoga praksisen.
Vi møter oss selv litt i døra
Yoga kan ofte se lett ut, kanskje spesielt når noen andre gjør det, men det er ikke alltid like lett. Vi møter oss selv på matta, akkurat der vi er i dag. I Ashtanga yoga, som er en bestemt serie med øvelser i fast rekkefølge, kan vi ikke bare hoppe over de vi ikke liker, eller de vi føler er for utfordrende. Da lærer vi oss til å stå ansikt til ansikt med utfordringen foran oss, og kan vi gjøre vårt beste forsøk, gang etter gang. Om vi ikke mestrer øvelsen helt, så gjøre den ingen ting! Det viktigste er at vi gir oss selv tid her, til å fortsatt forsøke på de øvelsene som er langt fra vår favoritt. Og etterhvert blir de faktisk lettere. Det har ingen ting å si hvor lang tid vi bruker, om det er dager, uker, måneder eller år – som en av mine lærere sa: time is not of the essence!
Den spirituelle siden av yoga praksisen gjør at det vi lærer på matta kan vi ta med oss videre i hverdagen. Når vi lærer å takle utfordringer på matta, i stedet for å gi opp, så hjelper det oss til å takle utfordringer i hverdagen bedre. Kanskje blir det litt lettere å ha den vanskelige samtalen, som vi ellers ville holdt oss lang unna, selv om vi vet at det beste er å ta den. Eller kanskje den litt vanskelige mailen vi vet vi må sende, at det er lettere å sette seg ned å gjøre det, i stedet for å bare gruble på ting, men ikke få det gjort. Jeg tenker at yoga praksisen på den måten hjelper oss til å leve bedre, der vi har mer ro, fysisk velvære, og vi står frem med trygghet og tro på oss selv.
Hva gjør vi når ukomfortable følelser dukker opp?
Man snakker kanskje ikke så ofte om det, men har du noen gang merket at det kan komme opp ubehagelige følelser, som vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med, etter en yoga klasse? Jeg vet at jeg har hatt den følelsen, mange ganger, men hvorfor skjer det? Jeg tenker at kroppen ofte kan bli en liten lagringsplass for følelser, og vanskelige ting som vi helst ikke vil vite om eller se.
I yoga praksisen bruker vi pusten som verktøy til å åpne opp, og gi slipp på stivhet og spenninger som sitter i kroppen. Det kan gjøre at vi ´toucher´ på disse tingene, som også kan ligge dypt i underbevisstheten. Men egentlig er det noe fint ved at disse ubehagelige følelsene, og kanskje tårene som kommer opp. De vanskelige følelsene blir da bearbeidet, og vi føler oss etterhvert mer fri, og det blir lettere å komme i kontakt med den dype indre roen. Det er som om vi har kvittet oss med noe vi ikke trenger, og da blir det rom for nye gode erfaringer og opplevelser.
Selv om vi aller kommer til yoga av ulike grunner, så er det også en gammel spirituell tradisjon. Når yoga praksisen vår blir en rutine, noe vi gjør regelmessig. så kommer vi i litt dypere kontakt med oss selv, og yoga praksisen kan hjelpe oss til å navigere livet generelt og hverdagen bedre. Når vi lærer å akseptere de utfordringene vi møter på matta, uten å være redd for å gjøre feil, finner vi mer indre ro, og vi føler oss bedre. Yoga handler aldri om å oppnå et mål. Se heller for deg en reise uten en endestasjon, der reisen i seg selv er den viktigste delen! Den reisen har sikkert noen små (eller store) bergogdalbaner, men det er akkurat slik livet også er!
